Rabbiner: Troen på Gud bør være centrum for alt

Pernille Munch fra København er en af Kirkens Korshærs 7000 frivillige, som gør en indsats for de socialt udsatte i Danmark. Hun er frivillig i værestedet Mariatjenesten på Vesterbro flere gange om ugen. -- Foto: Privatfoto

Det vigtigste af alle buddene er at læse Toraen. Meningen er, at Toraens lære skal være levende i os hele tiden, uanset hvor vi er, skriver rabbiner Joav Melchior i sin præsentation af jødedommen. Bemærk at artiklen er på norsk

Jeg er blevet bedt om at præsentere jødedommen ud fra en helligtekst efter eget valg. Jeg har valgt Femte Mosebog kapitel 6, 4-9:

Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte og med hele din sjel og av all din evne. Disse ting, som jeg pålegger deg i dag, skal du ta til ditt hjerte. Du skal innprente dine barn dem og snakke om dem når du sitter i ditt hjem og når du går på veien og når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd (arm) og de skal være som et pannebind mellom dine øyne. Du skal skrive dem på ditt hus' dørstolper og på dine porter.

Teksten beskriver trosrop og konsekvensen for denne tro i handling. Den leses hver morgen og kveld som en del av gudstjenesten, og i tillegg også før man legger seg og legger sine barn. Teksten inkluderer både troen, påbudene, forholdet mellom Gud og mennesker, måten dette bør omringe og påvirke den troende, viktigheten av å studere toraen og videreføre den til de neste generasjoner.

LÆS OGSÅ: Torah - jødernes hellige lovbog

Trosropet er rettet mot Israels folk. Det er den spesielle måten jødedommen er bygget på, der folket og religionen går sammen.

Som jøder har vi to navne, Jakob og Israel
Israel er navnet vår forfader Jakob fikk. Navnet Jakob står for hæl (måten Jakob kom ut til verden holdene på Esaus hæl), det vil si noen, som er mindre leder, mer bøyd og lukket i sitt hjem og blir ledet gjennom livets utfordringer.

I motsetning til Jakob står Israel for den som klarer seg med både mennesker og Gud. En som med sin tro klarer å lede prosesser i verden for å gjøre den bedre for menneskene og riktigere i Guds øyne.

Som etterkommere av Jakob-Israel lærer vi, at vi som folk har begge disse sidene. Ofte ledet av sterke utfordringer, der vil fysisk bøyer oss (ikke psykisk!), lukker oss i våre hjem og menigheter for å overleve utfordringene. Men vi beveger oss mot å bli Israel, der vi kan stå oppreist med vår tro blant de andre nasjoner, der vi kan lede etiske prosser i verden, som skal være gode for mennesker og gode i Guds øyne.

Vi har derfor ikke tro på, at alle nasjoner skal bli jødiske. Vi tror heller på, at det er mange måter å komme til Gud, men vi har vår unike oppgave, vi har fått fra Gud, og det er den som er riktig for oss som nasjon.

Det eneste vi ved om Gud er, at han er én
Selv om vår munn ville vært stor som havet og vår tunge tallrik som havets bølger kunne vi ikke takke deg for en av de tusen og tusen ganger tusen gjerninger som du har gjort med oss (citat fra den jødiske gudstjenesten).

På den ene siden er det man sier den jødiske tro, at mennesker, som er født inn i denne verdens begrensninger, ikke har mulighet til å forstå eller forestille seg Gud på noen som helst måte. På den andre siden bør denne troen på denne Gud være i sentrum av alt man handler og tenker i denne verden.

Det eneste vi vet om Gud er, at han er én og kan ikke være delt eller begrenset på noen som helst måte. Alt kommer fra Gud, både det som vi ser på som godt, og det vi ser på som ondt. Derfor kan man ikke sette Gud i en ramme eller form. Det eneste måte vi kan forholde oss til gudsvitenskap er gjennom Guds gjerninger og skapelser.

LÆS OGSÅ: Jødedom i Danmark

Troen på Gud skal føre os til kærlighed
"Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte og med hele din sjel og av all din evne. Disse ting, som jeg pålegger deg i dag, skal du ta til ditt hjerte." (Femte Mosebog kapitel 6, 4-9)

Troen på Gud skal føre oss til Guds kjærlighet og ærefrykt. Det er ikke Gud som jobber hos oss, men det motsatte. Vi må gå i våre tanker, og når vi forstår vårt lille og ydmyke sted i denne verden, finne hva vi ble skapt for, og hvordan vi bør bruke de få år, vi har fått på en fornuftig måte.

Rammen Torahen gir for å forsterke dette, er en stor rekke påbud, vi bør forplikte oss til som omfatter både vårt forhold til Gud, og måten vi handler med Guds andre skapninger. De fleste påbud kan man enkelt forklare logisk, men vi velger også å følge de påbud fra Torahen, vi ikke alltid finner en logisk forklaring for, dette bør forsterke vår ydmykhet.

Vi er forpligtede på Torastudier
"Du skal innprente dine barn dem og snakke om dem når du sitter i ditt hjem og når du går på veien og når du legger deg og når du står opp." (citat fra Femte Mosebog kapitel 6, 4-9)

Studiet av Torahen er en av de viktigste forpliktene påbud. Våre vise beskriver den som så viktig, at den veier opp mot alle andre påbud tilsammen. Grunnen til, at det er så viktig, er, at en blind måte å være lyttene på, mister mye av sitt innhold.

Meningen er, at Torahens lære skal være levende i oss hele tiden, uansett hvor vi er. Det er derfor også så viktig, at vi underviser våre etterkommere både å ha kunnskap om Torahen, men også å kunne snakke om dem, å være aktiv i Torahstudiet.

Toraen skal få praktisk betydning

"Du skal binde dem som et tegn på din hånd (arm) og de skal være som et pannebind mellom dine øyne. Du skal skrive dem på ditt hus' dørstolper og på dine porter." (Femte Mosebog kapitel 6, 4-9)

Den aktive lære av Torahen må ha betydning både i våre handlinger, følelser og tanker. De blir en ramme for våre hjem og det vi ønsker våre hjem skal stå for.

Får å gi et tegn for alt dette tolker vi denne teksten også bokstavlig. Vi er derfor pålagt å lese teksten hver morgen og kveld, vi binder dem hver dag som tegn på vår arm og hode (kalles tefilin) og vi skriver denne tekst og setter på våre dørstolper (kalles mezuzah).

Joav Melchior er rabbiner for de jødiske synagoger i Oslo og Trondheim.