Hebraisk "løvhytter". Betegner den jødiske løvhyttefest, oprindelig en høstfest som fejredes i Templet i Jerusalem. Sukkot falder normalt i oktober.
Hver familie bygger sin egen løvhytte (sukka), hvor man så vidt muligt opholder sig og spiser under festens syv dage. Hyttens tag består af løv eller grene, som skal give skygge om dagen, men samtidig skal stjernerne kunne ses igennem det om natten. Hytten udsmykkes desuden med med pynt, guirlander og grene, frugt og blomster.
I synagogeliturgien knytter der sig til sukkot særlige taksigelser for høsten og bønner om regn og en god høst det efterfølgende år, navnlig på festens sidste dag. Hver dag under festen indgår særlige høst- og frugtbarhedssymboler i gudstjenesten, de såkaldte lulav og etrog, hhv. en buket af palmegrene, pilegrene og myrtegrene og en citrusfrugt. Under bønnen rystes lulav-buketten efter et bestemt mønster, som bl.a. symboliserer den regn, man beder om.
Samtidig med slutningen på sukkot fejres simchat tora, "Toraens Glædesfest", fordi man denne dag har afsluttet årets gennemlæsning af Toraen, hvorefter man starter forfra.